Vold mot dyr og vold mot mennesker

Hva er vold?

En voldshandling har til hensikt å kontrollere og påvirke et annet individ. Dette kan utføres på ulike måter; fysisk vold vil være all form for fysisk maktmisbruk, psykisk/emosjonell vold går ut på å skremme, true eller skade uten direkte fysisk påvirkning, materiell vold hvor blant annet gjenstander kastes eller ødelegges og seksuell vold. I tillegg kan vold utøves via økonomi (den ene partneren nektes kontroll over penger), sosialt liv (isolasjon, begrenset bevegelsesfrihet) og vold i oppdragelsesøyemed (straff som en del av barnets oppdragelse). Latent vold vil også prege den voldsutsatte og er den påvirkningen en voldsepisode vil ha på den voldutsatte i lenger tid etter en voldsepisode.

En form for mishandling av dyr (og barn) er vanskjøtsel, hvor individet over lenger tid ikke får dekket sine grunnleggende behov og/eller mangel på omsorg og nødvendig medisinsk behandling. Alle i en voldsutsatt familie vil preges negativt av å leve i et voldelig hjem, uavhengig av om det gjelder dyr eller mennesker.

Dyrenes rolle i familievoldssaker

Det er viktig å ha i bakhodet at der hvor dyr mishandles, er mennesker i faresonen; der hvor mennesker mishandles, er dyr i faresonen. Voldsproblematikken er kompleks og det er mange faktorer som bidrar til å vedlikeholde et voldelig forhold.

Familiedyr kan være involvert i voldshendelser på ulike måter. I tillegg til direkte fysisk vold (mishandling) av familiedyr, kan dyret blant annet holdes som gissel for å få familiemedlemmer til å bli værende i et voldelig forhold. Mange voldsofre blir værende av frykt for hva som kan skje med dyret dersom det blir etterlatt hos voldsutøver, og det sterke båndet de fleste har til sine familiedyr gjør at det er vanskelig å forlate dyret. Dette gjør at familiedyr kan være en viktig faktor i opprettholdelsen av en voldelig relasjon.

Veterinærens rolle

Et familiedyr i voldelige hjem kan påvirkes og brukes av voldsutøver på ulike måter. I en del tilfeller utsettes dyret for fysisk vold og har behov for veterinærhjelp i etterkant. I slike tilfeller er det viktig at veterinærene har kunnskapen som behøves for å gjenkjenne skader på dyret påført av mennesker. Dette er dessverre noe det har vært lite fokus på i veterinærutdanningen i Norge, men i løpet av de siste årene har dette blitt satt på agendaen.

Karianne Muri, forsker på dyrevelferd ved NMBU Veterinærhøgskolen, er initiativtaker og pådriver når det gjelder økt kompetanse i forhold til vold mot dyr hos veterinærstanden. Det legges stor vekt på at man må tenke det utenkelige og våge å stille spørsmål i saker der det er mistanke om at et dyr er bevisst påført skader. I en del saker kan det ta lang tid før volden avdekkes, blant annet fordi mange dyreeiere driver med «veterinærshopping». Det betyr at de tar dyret med til en ny veterinær ved hvert skadetilfelle, og det er da mye mindre risiko for at mishandlingen oppdages.

«Se sammenhengen»

I september 2018 arrangeres rundbordskonferansen «Se sammenhengen». Målet er et tettere samarbeid mellom blant annet helsevesen, barnevern, Mattilsynet, politi og veterinærer for å avdekke vold og bedre håndteringen av voldstilfeller.

Dette prosjektet er et samarbeid mellom Krisesentersekretariatet, Karianne Muri ved NMBU Veterinærhøgskolen og Dyrebeskyttelsen Norge. Det skal også lages veiledere for hvordan dyrehelsepersonell skal forholde seg til voldssaker, blant annet hvordan de skal håndtere informasjon gitt av dyreeiere og hvordan denne informasjonen skal bringes videre.

Det er behov for å få inn et system for kryssrapportering, blant annet mellom Mattilsynet og barnevernet. I dag er det ingen automatikk i at Mattilsynet og barnevernet varsler hverandre i saker der en husholdning består av både barn og dyr. I tilfeller der for eksempel Mattilsynet er på tilsyn og avdekker mishandling eller vanskjøtsel av dyr, må dette videreformidles til barnevernet som kan vurdere hvordan barna i familien har det. Dette gjelder selvfølgelig også varsling av Mattilsynet fra barnevernets side.